Nga Mirela Kumbaro
“Ç’u keput nje kembe mali…. “ eshte vargu i kenges labe, qe me vjen ne mend i pari me lajmin e hidhur te ikjes se Petrit Rukes, – nje poet shume i veçante, qe fliste heshtur por qe i kendon poezia shume mençurisht me buzeqeshjen e holle nen hunde, siç ua shoh shpesh djemve te lindur ne Tepelene, qe idete i shprehin ne vargje ose me kenge, ose me pene. I paharruar Poet i baladave dhe faleminderit🙏🏻, -se mbase nuk e kam shprehur me pare sa duhet, – per gezimet dhe trishtimet qe me jep poezia jote kur i kendon dashurise apo vdekjes se poetit😥
“Ra vëllai, shkoi poeti,
Tha; po fle, jam lodhur shumë,
Siç lodhet Vjosa pas deti,
Kthesë pas kthese, kërkon gjumë.
Shkoi atje, ku shpirtrat piqen,
Me nënën në vatër,
“dhe ku manushaqet rriten
t’i korrësh me drapër*…”